Den digitale verden gjør alt så mye enklere!

Optimistisk overskrift, ikke sant!? Utgangspunktet for dette blogginnlegget stammer fra den delen av jobben min som handler om internasjonalisering (mitt virke som eTwinning-ambassadør for Hordaland (og Rogaland) - på oppdrag fra IKT-senteret).

Internasjonalisering i skolehverdagen er jo så mye enklere i dag enn for bare 5 - 10 år siden. De siste 4 årene har jeg og mine kollegaer ved skolen hatt flere eTwinning-prosjekter gående. Enkelte år har 6 av 7 klasser vært med på et prosjekt, til og med SFO. Foto/video/blogging/statistikk/publisering med ulike web 2.0-applikasjoner, kan være stikkord for de ulike prosjektene våre.

Hovedmålene for alle slike internasjonale prosjekter er å kommunisere og samarbeide med elever fra andre land ved hjelp av ulike IKT-verktøy. Den kulturelle, den språklige og den digitale dimensjonen ligger til grunn.

Også i år skal nesten alle ved Tyssedal barneskole være internasjonale;-)

• SFO deltar i et foto-prosjekt; Snapshot of Europe (bloggen er fra fjoråret, ny kommer snart).
• 1. - 4. klasse deltar i Voices of the World, der vi også publiserer bidragene på en av mine blogger IKT inn i skolen.
• 6. klasse er hovedaktørene i et Comenius-prosjekt G.U.E.S.S 
• 7. klasse skal snart inn i et statistikk-prosjekt - her publiserer vi ikke world wide, dessverre - jobber i vårt lukkede rom på eTwinning-portalen.

Men hvorfor markedsfører jeg mitt virke her for dere? Jo, det har seg slik at jeg i kveld har publisert september-oppdraget for Voices of the World (på vår blogg), og i den anledning måtte jeg innom NING-et som vi voksne samarbeider på (OneVoice). Og da fikk jeg et glimt av et innlegg som handler om digital natives, av Sharon Tonner - og da var jo veien kort til å tenke på vårt studium.

Sharon, som i 2007 fikk ideen til, og startet opp prosjektet - et globalt prosjekt faktisk, da vi har hatt bidragsytere fra mange verdensdeler), er "a lecturer at the University of Dundee, Scotland, ICT specialist, primary education".

Sharon er en driftig dame når det kommer til IKT, læring og skole. Hun simpelthen elsker "ICT-related equpiments and gadgets" (hun fikk hadde selvsagt iPhone lenge før jeg fikk tilgang til den i Norge -jeg fikk et lite gløtt inn i den da vi traff hverandre på et eTwinning-seminar på Nesodden).

Hun er enormt kreativ, og har mange gode ideer til hvordan en kan integrere digitale verktøy i den daglige opplæringen - jeg tror ikke jeg tar kraftig i når jeg sier at hun alltid har den femte grunnleggende ferdighet i tankene sine.

Sharon har sin egen blogg Tecnoteach, og denne tenker jeg det kan være nyttig for flere enn meg å se hva hun skriver om sitt virke. Særlig hennes to nylige innlegg (september 2010). Hun spør:

"Are today's students really Digital Natives as Marc Prensky  defines them or are they just Digitally Naive?" (Tonner, 2010).

Kjære lesere, legg merke til hennes "motto"; Every new device is just a stepping stone and not the end, OG at hun introduserer seg selv vha en Voki (en avatar) - god lesning!

Det finnes en App for alt!

Det var ikke meningen at jeg skulle poste enda et innlegg i dag, men heller konsentrere meg om å kommentere gruppas blogger (tror dere synes det er ålreit å få kommentarer). Interessant å lese hva dere skriver, lærerikt og inspirerende! Og ofte fører det meg på veier jeg ikke ante fantes;-)

Hannes blogg førte meg akkurat til en ny App (lite, nedlastbart program/verktøy til iPhone):
Hvordan få dårligere møter

Hvordan havnet jeg der, lurer du kanskje? Jo, jeg startet med å ta fatt i Hannes kommentar om at hun hadde sett på IKT som et nødvendig onde (mens jeg ser på det som et gode) - det medførte at jeg ville google "IKT et nødvendig onde", og havnet på en lenke som har overskriften:
Multitasking - et nødvendig onde - og jeg tenker; nødvendig gode, effektivt, rasjonelt;-)

Her innledes det med følgende spørsmål:
"Er multitasking til det beste eller det verste for høy produktivitet og arbeidsglede blant kunnskapsarbeiderne? ".

Det vises til forsøk som er foretatt i USA for å teste dette.
Testene viser at de som har høy grad av multitasking skårer dårligere enn de med lavere grad.
Jeg må innrømme at jeg tror jeg ikke tilhører "lavere grad"...

Videre i artikkelen (eller rettere sagt; reklamen) blir psykolog Atle Roness sitert: "ADHD på jobben", gulp - det fikk meg til å erindre kommentarer fra kollegaer, vedrørende mitt nokså høye tempo...

Firmaet, som kaller seg PEP, har altså funnet seg en nisje, kan en vel si; de kan hjelpe særlig kunnskapsarbeidere å filtrere bort mental støy/deler av sin multitasking, til fordel for singletasking = få unna 1 oppgave om gangen, noe de hevder gir bedre kvalitet (ikke vanskelig å være enig i det - det hender jeg tar med deler av jobben hjem, for å sitte nikonsentrert i fred og ro uti de små timer!).

Etter å ha lest artikkelen, fant jeg ut at jeg ville vite mer om hva PEP er. Og gikk til pep.no. Her lyste følgende mot meg: STRESS? PRESS? FOR MANGE UFERDIGE OPPGAVER? (nei på første, ja på to sistnevnte). PEP står altså for the Personal Effenciency Program, og er (hurra) et treningsprogram (hm, trenger jo ikke være digitalt, forresten..., modererer mitt hurra).
Og der var også her jeg oppdaget det jeg nå vil sjekke ut; iPhone App (på menyen langt til høyre):

Angående denne App-en. Nå vil jeg selvsagt ikke ha dårligere møter, så det har også PEP tenkt på (i samarbeid med spredet.no); Hvordan få bedre møter, så den App-en laster jeg selvsagt også ned.

Mulig at jeg blogger om min nytte (evt. unytte) av disse App-ene;-)

Voldelige spill øker sannsynligheten for at følsomheten for vold senkes

I helga har jeg tatt meg tid til å se på TV-serier fra TV2, som jeg aldri får tid til å se i løpet av en arbeidsuke. Da er det kjekt å selv kunne bestemme NÅR jeg vil se det som passer meg 24/7; TV2 Sumo - webtv;-)

Jeg har i flere år vært fascinert av å se programmer som handler om oppdragelse av barn - dere kjenner kanskje til serier av typen Supernanny (britisk) m.f.
Jo Frost er en av disse kjente Supernanny-ene, og har nå fått sitt eget program: Ekstrem oppdragelse. Premieren var 22. september, og jeg fikk sett dette i går kveld. Og da fant jeg noe som var så interessant, og aktuelt for oss, at jeg må blogge om det.
Jo Frost hadde alliert seg med en forsker, Doug, fikk ikke tak i etternavnet. Forskerens tese var at barn som spiller voldelige dataspill blir mindre empatiske, hjelper sjeldnere til av seg selv, og at de blir mindre følsomme for vold.
Kort fortalt:
40 britiske gutter, 12 år - fordelt på 2 rom, halvparten spillte fotballspill i 20 min, den andre halvparten krigsspill.
De ble hele tiden overvåket av forskerteamet, bl.a. hadde de pulsmålere.
Resultat: Pulsen økte hos begge grupper, mest hos fotballgruppa (de sa ikke noe om at det var uventet, men for meg så var det det).
Etter 20 min skulle alle få se samme voldelige nyhetsinnslag (godkjent av foreldrene på forhånd). Ville krigsgruppa reagere like kraftig som fotballgruppa?
NEI, pulsen deres økte i snitt med 2 - fotballgruppas snittpuls økte med 8.
Forskeren Doug har utført denne type eksperiment mange ganger, og hver gang er resultatet like entydig.

Videre i programmet fikk vi også se om det var forskjell på hjelpsomheten til de to gruppene. Under dataspillingen ble et tilfeldig utvalg hentet inn en og en til et intervju med Doug.
Under intervjuet veltet han sin blyantholder, for å se hvem av guttene som reagerte. Tesen hans var, ikke uventet, at fotballgruppa ville vise større hjelpsomhet enn krigsgruppa.
Resultat: 80 % av fotballgruppa reagertet momentant og hjalp til (eller spurte først om de kunne hjelpe til)
40 % av krigsgruppa tilbød seg å hjelpe til.

Det var faktisk litt skremmende å se at en del av guttene fra krigsgruppa rett og slett flirte av intervjuholderens tabbe, mens andre ikke lot seg affisere av det som skjedde i det hele tatt; ingen reaksjon eller trakk på skuldrene.

Hva gjør ikke da flere timers spilling av voldelige dataspill med barna våre?
Kan vi gå ut fra at 2 x 20 minutter ville gitt "dobbelt så ille resultat"? Trolig ikke, men en kan jo stille seg spørsmålet om en kan anta at jo lenger spillerne har spillt, desto lenger oppholder de seg "i samme modus"...

Transactional leadership versus transformational leadership

I dag har jeg lest, etter tips fra Kjell Atle, to artikler som går på teorien(e) om transaksjonsledelse og transformasjonsledelse. Og jeg kan starte med å fastslå følgende:

” The best leaders are both transformational and transactional” (Bass, 1999, med referanse til House, Spangler, & Woycke, 1991).

Det ser ikke ut til at en leder bør sverge til den ene eller andre typen ledelse, men heller skaffe seg en god balanse mellom lederstilene. Bass (1999) tar forresten med at Franklin Delano Roosevelt var en transaksjonsbasert politiker, samtidig som han var en av Amerikas mest transformasjonsbaserte presidenter – vi har intet mindre å strekke oss etter, altså!

Jeg vet ikke hva Bass ville sagt om Obama, men jeg vil tro at også han kan sin teori om lederskap og hva som vil egne seg i det lange løp;-)

Kjennetegn på en transformasjonsleder kan oppsummeres i de 4 I-er, hevder Avolio og Bass (1993):

·         idealized influence – idealisert innflytelelse

·         inspirational motivation – inspirerende motivasjon

·         intellectual stimulation – intellektuell stimulering

·         individualized consideration – individualisert oppmerksomhet

Artiklene var ganske lettleste, men jeg fant allikevel ut at jeg ville lese noe på norsk også. Jeg googlet derfor transformelt lederskap, og kom frem til følgende blogg: AKA- Tverrfaglig studentlektyre, som har et innlegg fra Alexander Madsen Sandvik (2007), stipendiat ved Institutt for strategi og ledelse, Norges Handelshøyskole - vel verdt å lese!

Og selv om det nå er litt latskap av meg å sitere/kopiere fra Sandvik/AKA, så gjør jeg det allikevel – for dette avsnittet er en så god oppsummering av hva fremtidens ledere bør vite - og for oss så haster det jo!

” FREMTIDENS LEDERE må derfor finne nye måter å få medarbeiderne til være motiverte for å oppnå mål. Innflytelse må bli utøvd gjennom å være et forbilde til etterfølgelse (idealisert innflytelse), motivere og inspirere medarbeidere (inspirerende motivasjon), stimulere medarbeiderne til å være kreative og ved å gi dem utfordringer (intellektuell stimulering), samt å ta hensyn til hver enkelt og la medarbeiderne få følelsen av at de blir satt pris på (individualisert oppmerksomhet). Gjennom å være en transformerende leder kan fremtidens ledere formidle sine ideer om hva virksomheten er og skal være fra egne interesser til kollektivt engasjement hvor hver enkelt bidrar til å realisere organisasjonens visjoner. Helt sentralt vil være hvordan lederen motiverer medarbeiderne ved å ta hensyn til og sette individuelle mål ved autonomi og bemyndiggjøring av innsats” (AKA: https://aka.uib.no/2007/05/16/fremtidens-ledere/).

Her finner du artiklene som Kjell Atle tipset om:

http://www.ibl.liu.se/cs/filer/1.78653/BASS.pdf

http://kimtech.uni.cc/superior/MBA/5th%20Semester/Thesis/articles/transformational%20leadership.pdf

God lesning!

Kan skolelederen benytte seg av reklamens makt?

Jeg har nå bestemt meg for at jeg skal skrive tradisjonell moduloppgave, og derfor blir bloggingen en ren hobby.
I kveld ramlet jeg over en kjekk sak, noe som reklamer ofte benytter seg; animasjon for å fange forbrukerens oppmerksomhet (jeg tipper at dere også ble fanget, og fulgte først med på innholdet som skred frem i boksen min):




Kan dette være en ide for å sikre seg at ansatte/elever leser hans meldinger?

Ha en finfin lørdagskveld!

The digital natives are extremely unpatient.... and so am I!

Beklager hvis noen av mine ansvarsrespondenter nå tror at jeg sikter til dem - jeg forventer ikke at det skal hagle inn med kommentarer på bloggen min (selv om det har haglet med innlegg fra min kant - slapp helt av, jeg er ikke helt ferdig med lek-og-lær-moduset mitt)!

Nei, grunnen til at jeg skriver igjen, er at jeg akkurat har lest en artikkel i kompendiet vårt - bli nå ikke overrasket over at jeg valgte "det som så mest digitalt og morsomst ut ved å velge blant titlene":  Meeting Homo Zappiens:-)

Etter å ha lest denne artikkelen, som var uhyre interessant, kjente jeg at uroen tok meg; jeg VILLE lese kapittel 3 (de hadde nemlig et frempek mot det i slutten av kap. 2) - og det NÅ! Jeg tror kanskje at jeg er litt miljøpåvirket av vår digitale tid; jeg vil nemlig bestemme og ha kontroll over informasjonen (jfr. Veen og Vrakking i kapittel 2).
Søkte derfor på Tapir - der kunne de levere boka om 10-21 dager (alt etter hvor en bor), uææh! Alt for lenge å vente, kjente jeg - jeg vil jo også bestemme NÅR jeg skal få denne informasjonen jeg er på jakt etter (igjen jfr. kapittel 2).
Så hva gjør en da, selv om en ikke er digitalt innfødt - jo, en etteraper og tyr til kjære Google. Og med dette magiske søk; where do I find homo zappiens chapter 3 - vips, fulltreffer på første forsøk - jeg fant nemlig både kapittel 3 og 4 i books.google.no (Google Bøker) her:

http://turl.no/ba0 - OBS, forkortet med TinyURL (fra 322 tegn til 18).

Det meste av kapittel 2 (som er trykket i kompendiet), 3 og 4 (Google Bøker) er som hentet rett ut fra mine egne, kjente og kjære omgivelser på hjemmebane. Vi har nemlig et par sønner, en født i 1989, og en i 1990 (ja, nettopp det året ja, jeg begynner å tro at årstallet har skylda), i tillegg har vi en datter født i 1995.

Og vår kjære 90-modell er nærmest identisk med den typen Veen & Vrakking beskriver. De første årene med WOW (World of Warcraft, for de uinnvidde), var vi som foreldre overbevist om at dette KUN var bortkastet tid, og vi forsøkte selvsagt alt (ja, jeg mener alt; vi klippet faktisk over nettverksledningen til pc-rommet i kjelleren i vår frustrasjon og fortvilelse over at gutten brukte all sin tid på spillet).

For å gjøre en lang historie kort; gutten fortsatte sin spilling (han klarte det kunststykke å rekoble alle de små ledningene i nettverkskabelen - han er forøvrig operatørlærling i elektrofaget i dag), og gjorde sitt beste for å argumentere overfor oss hvorfor spillet var en god og nyttig ting (vi som foreldre kom til kort overfor hans intenst dyktige argumentasjon og forhandling - argumenter som jeg faktisk nå akkurat har lest hos Veen & Vrakking (og som både de og jeg nå går god for), men i et mer akademisk språk og da som beskrivelser på hvilke ferdigheter/skills spillerne faktisk oppnår.

Jeg måtte nikke gjenkjennende der V & V skriver: "Many parents and teachers, however, are convinced that playing computer games, chatting on the internet and zapping televison stations is a waste of time (...) probably think that the only positive side effect of playing games is that you develop good hand-eye co-ordination" (Veen & Vrakking, 2006, s 51).
Oh yes, that was just my thoughts, too (and which I comfort myself with - whenever I felt guilt for not beeing able to turn our son away from the game). Men oddsen for at jeg skulle tenke sånn, var jo selvsagt høy - da jeg både er forelder og lærer!

V & V opplyser om at enkelte (dyktige) spillere var på nivå 35 (og dette var rundt 2006) - og da kom jeg til å tenke på et tall (ikke vilkårlig); 70, nivå 70 vet jeg med sikkerhet at vår sønn var på (det glapp utav ham en gang i hans argumentsjonsrekke) - ikke at jeg forstod hvilken betydning det hadde, men jeg tror jeg aner konturene av det nå.

Jeg lurer på om jeg nå rett og slett skal være glad for at vår 90-modell ble bitt av WOW - og at jeg kanskje bør la ham lese to-tre kapitler fra V & V - hvis han orker å lese en lineær tekst da - mest sannsynlig ber han meg om å gi et superkort sammendrag og komme til poenget fortere enn svint, for han er opptatt med sitt guilds* ;-)

*guilds = nøye sammensatte team av dyktige spillere, eller som V & V skriver:

"In the World of Warcraft these communities are called guilds - groups of individual players who work together to solve the quest or problems in a game (...) that become more complex as the player advance to higher levels. An individual player is not able to achieve the highest level without organizing groups of players to solve problems collaboratively, sometimes with as many as up to 40 players or more at a time" (V & V, kapittel 3, s 73).

Så kommer min stemme frem...

For et par dager/innlegg siden var jeg innom slidesharen til Heidi D m/kompanjonger. På deres litteraturliste fant jeg en rapport skrevet av Marit Synnevåg (som Kjell Atle sa; det kan være lurt å se på andres litteraturlister), som jeg valgte å titte nærmere på. Det var selvsagt tittelen som først "dro meg inn"; Skoleledelse i en digital tid. Kartleggingsrapport (2007).
Den kan dere forøvrig finne frem her: http://www.microsoft.no/div/files/education/Skoleledelse%20_i_en_digital_tid.pdf, hentet 6.9.2010.

Jeg siterer først fra rapportens hovedsammendrag (s 5):

"Hovedkonklusjonen i denne kartleggingen er at relevante kompetanseutviklingstiltak/ etter- og videreutdanningstilbud, forskningsprogrammer, utviklingsprosjekter og andre aktuelle initiativ knyttet til skoleledelse i grunnopplæringen, i liten eller ingen grad, synes å integrere eller kople inn digitale utfordringer" (Synnevåg, 2007, s 5).

Etter verdens kjappeste scrollelesning av 40 sider, oppdaget jeg noe morsomt (i alle fall i mine øyne og ører) - den pekte nemlig bl.a. på at en viss institusjon (som jeg var innom i forrige innlegg) hadde et visst forbedringspotensiale når det kom til skolelederutdanning og digitale grunnleggende ferdigheter eller digitale utfordringer. "Kompetanseutvikling knyttet til skoleledelse synes å være for frakoplet de digitale utfordringene som en fremtidsrettet skole må forholde seg til" (Synnevåg, 2007, s 5).

Den visse institusjonen hadde altså i 2007 omtrent ingen ting i sin modulinformasjonstekst vedrørende IKT i skolen, men som de nå altså har fått på plass (jfr. forrige innlegg) i sin reviderte studieplan. Synnevåg tok i sin tid direkte kontakt med ledelsen i BI for å få en uttalelse i forhold til deres manglende digitale fokus - vil du vite hva hun fikk til svar?
I så tilfelle kan du lytte til min podcast nedenfor - og orker du å høre gjennom alt, så blir jeg veldig glad dersom du kan svare på mitt spørsmål helt til slutt (jeg endte nemlig opp med å finlese siste del av rapporten, og fant en opplysning jeg ikke var klar over...):

Powered by Podbean.com

Hva vektlegger (ikke) andre institusjoner for utdanning av skoleledere?

I min nysgjerrighet etter å finne alternative måter til å bidra til informasjon på min blogg på, søkte jeg etter skoleleder og podcast (fremdeles lek-og-lær-utgangspunktet mitt). Da kom jeg raskt frem til at BI, som også har masterprogram i skoleledelse (de har visstnok, som en av fire, vunnet anbudet om å lage master for den nasjonale rektorutdanningen), hadde et par podcaster på pensumlista si. Så da må jeg jo bare låne den ene av dem her;-) Men først en henvisning og to:

http://www.bi.no/Deltid/Kurs-og-programmer/Skoleledelse/Masterprogram/Lederskap-i-skolen/

På deres litteraturlista følgende henvisning:

Hanushek, Eric. 2006. Making Schools Better: a conversation with Eric Hanushek, Econtalk 24. juli 2006.. (Podcast – kan lastes ned direkte fra http://files.libertyfund.org/econtalk/Hanushekeducation.mp3)

Nå kunne dessverre ikke denne legges inn som podcast direkte i Blogger, da Blogger ikke har egen funksjon for dette (kun for insert bilde/video), så da må jeg altså først lage en podcast (eller bruke en mp3-fil), for så å laste den opp på f.eks. Archive.org og kopiere embed-koden derfra - det får bli en annen dag, eller kveld - ved nærmere ettertanke så bør jeg faktisk først innhente tillatelse til å republisere selve podcasten til Hanushek (men det skal være helt greit å lenke, slik som jeg gjør her), hm, jeg får nok heller lage mine egenproduserte podcaster.

By the way: Etter en kjapp skanning etter hva som vektlegges på BIs studium, på jakt etter IKT-relatert innhold, fant jeg at de "nevner IKT i en sammenheng", på ett av de fire årene - Læring, læringsteorier og IKT i skolen, bra!
Men til min forskrekkelse oppdaget jeg at de oppgir under overskriften Dataverktøy at det: "Benyttes ikke særskilt i dette kurset" (http://www.bi.no/Deltid/Kurs-og-programmer/Skoleledelse/Masterprogram/Lederskap-i-skolen/, lastet ned 5.9.2010). Skrekk og gru, går det an? Jeg er jammen glad for at jeg går på NTNU;-)

Den som leter, skal finne...

Så enkelt det er å ramle over ting du (ikke visste at du) har bruk for, sa Kjell Atle på samlingen vår. Han viste da til all den surfingen, tilfeldigheten eller hyperteksten som bringer oss att og fram, og ut i det store (kaotiske) web-universet.

Nå skal jeg innrømme at det var ikke helt tilfeldig at jeg ramlet over nedenstående prosjektoppgave, jeg googlet "krav til digital skoleleder" for å se om jeg kom over noe interessant, og vips; en aktuell slideshare; Skoleledere gjør det digitalt mulig - skoleledelse i en digital tid (etter først å ha fått frem en slideshare fra Marit Aas - UiO; K4 Skoleledelse, og deretter klikket på en av de mange som slideshares som kom som forslag - takk, kjære smarte Internett)!

Det som gjør at jeg vil dele mitt funn med dere, er tosidig:
1. Den gir meg en mulighet til å teste ut nye digitale måter å publisere tekst på (embedde slideshare) i bloggen min (typisk lørdagskveld-agenda; lek og lær).
2. Den refererer til SkoleMentor (eller ITU-Mentor), og forfatterne er forbauset over at så få skoleledere i Hedmark /Oppland kjente til den (prosjektoppgaven er fullført mai 2010, og antageligvis skrevet fra tidlig vår 2010). De skriver at: "Av de fire skolelederne som har kjennskap til verktøyet er det tre av disse som har brukt kartleggingsverktøyet på sin skole" (http://www.slideshare.net/heiode/skoleledere-gjr-det-digitalt-mulig-skoleledelse-i-en-digital-tid, slide 33).

Jeg føler meg derfor priviligert som nå faktisk kjenner til (har hørt om) SkoleMentor, og det FØR jeg evt. blir en skoleleder (og jeg lover at jeg ALDRI mer skal blande sammen ITU Monitor med ITU Mentor)!

Kan det virkelig være tilfelle at kun 3-4 skoleledere kjente til/hadde testet ut verktøyet, spurte jeg meg selv etter å ha grunnet på dette en stund? I så tilfelle, er det virkelig alarmerende!

Jeg gikk derfor grundigere gjennom teksten og tallmaterialet som presenteres, og fant ut at enten har forfatterne gjort en grov regnefeil, eller så har de oppgitt feil i diagrammet.
De skriver nemlig at de sendte undersøkelsen til 260 skoleledere i de to nevnte fylkene, hvorav 125 svarte. Talldiagrammet tilhørende SkoleMentor (ITU Mentor), viser at 22,4 % har svart at de kjenner til verktøyet - og det tilsvarer faktisk 28 skoleledere (les slide 32 og 33). Jeg velger derfor å tro at her er diagrammet korrekt, og kommentaren i etterkant feil

Skoleledere gjør det digitalt mulig skoleledelse i en digital tid

View more documents from Heidi D.

Nå skulle jeg selvsagt ha kreditert forfatterne av denne teksten (slidesharen), men det faller seg litt vanskelig. Forsiden er nemlig ikke lagt inn, så det nærmeste jeg kommer noen identifikasjon er fra innledningen der forfatterne oppgir at de er en gruppe på tre medlemmer som skriver dette som prosjektoppgave ved årsstudiet organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Hedmark, avd. Rena.
I tillegg har jeg publiserer (slideshare) Heidi D (samt lenke ovenfor til hvor jeg fant slidesharen).
Jeg klikket derfor på hennes nick/profil på slideshare, og fikk vite at hun er allmennlærer og IKT-veileder, lokalisert; Elverum - men i tillegg fikk jeg da se andre slideshares (Hvordan legge til bilde i blogg) som hun hadde publisert. Da var ikke veien lang for å finne ut at hun heter Heidi Ødegaard Dølbakken (hun hadde nemlig tatt en skjermdump da hun var innlogget i Elverumsportalen). Vi legger alle igjen elektroniske små spor etter oss;-)

Sengelektyre for skolelederspirer

Ingen fritidsproblemer de neste månedene:

Studiet Master i skoleledelse nivå 2, er herved din hobby, sa Bente Sellereite - jeg har ingen grunn til å tvile på hennes påstand, basert på erfaringen med nivå 1;-)

Poste innlegg fra mobil

Jeg tester herved hvordan innlegg kan postes direkte fra mobil:-)
Sendt fra min iPhone

Opprettet en blogg

Med tid og stunder skal det komme noen kløktige ord her inne