I dag har jeg lest, etter tips fra Kjell Atle, to artikler som går på teorien(e) om transaksjonsledelse og transformasjonsledelse. Og jeg kan starte med å fastslå følgende:
” The best leaders are both transformational and transactional” (Bass, 1999, med referanse til House, Spangler, & Woycke, 1991).
Det ser ikke ut til at en leder bør sverge til den ene eller andre typen ledelse, men heller skaffe seg en god balanse mellom lederstilene. Bass (1999) tar forresten med at Franklin Delano Roosevelt var en transaksjonsbasert politiker, samtidig som han var en av Amerikas mest transformasjonsbaserte presidenter – vi har intet mindre å strekke oss etter, altså!
Jeg vet ikke hva Bass ville sagt om Obama, men jeg vil tro at også han kan sin teori om lederskap og hva som vil egne seg i det lange løp;-)
Kjennetegn på en transformasjonsleder kan oppsummeres i de 4 I-er, hevder Avolio og Bass (1993):
· idealized influence – idealisert innflytelelse
· inspirational motivation – inspirerende motivasjon
· intellectual stimulation – intellektuell stimulering
· individualized consideration – individualisert oppmerksomhet
Artiklene var ganske lettleste, men jeg fant allikevel ut at jeg ville lese noe på norsk også. Jeg googlet derfor transformelt lederskap, og kom frem til følgende blogg: AKA- Tverrfaglig studentlektyre, som har et innlegg fra Alexander Madsen Sandvik (2007), stipendiat ved Institutt for strategi og ledelse, Norges Handelshøyskole - vel verdt å lese!
Og selv om det nå er litt latskap av meg å sitere/kopiere fra Sandvik/AKA, så gjør jeg det allikevel – for dette avsnittet er en så god oppsummering av hva fremtidens ledere bør vite - og for oss så haster det jo!
” FREMTIDENS LEDERE må derfor finne nye måter å få medarbeiderne til være motiverte for å oppnå mål. Innflytelse må bli utøvd gjennom å være et forbilde til etterfølgelse (idealisert innflytelse), motivere og inspirere medarbeidere (inspirerende motivasjon), stimulere medarbeiderne til å være kreative og ved å gi dem utfordringer (intellektuell stimulering), samt å ta hensyn til hver enkelt og la medarbeiderne få følelsen av at de blir satt pris på (individualisert oppmerksomhet). Gjennom å være en transformerende leder kan fremtidens ledere formidle sine ideer om hva virksomheten er og skal være fra egne interesser til kollektivt engasjement hvor hver enkelt bidrar til å realisere organisasjonens visjoner. Helt sentralt vil være hvordan lederen motiverer medarbeiderne ved å ta hensyn til og sette individuelle mål ved autonomi og bemyndiggjøring av innsats” (AKA: https://aka.uib.no/2007/05/16/fremtidens-ledere/).
Her finner du artiklene som Kjell Atle tipset om:
God lesning!
Enig i at akkurat dette var greit lesestoff, men det ligger noen utfordringer i lederstrategier innen begrepet transformasjonsledelse. Er det alltid nyttig å være pågående på dette feltet?
SvarSlettDet er foresten litt farlig å skrive en kommentar når man bruker en elev-pc ser jeg. Jeg heter ikke Jonas_Polaris98...
SvarSlettKommentaren går til "jonas_polaris98": kommer an på hva du legger i å være pågående. Lærere er kunnskapsarbeidere og motiveres ifølge "litteraturen" blant annet av mulighet for egenutvikling. Derfor vil vel inspirasjon og (intellektuell) stimulering alltid være viktig? Obama prøver nok så godt han kan, men motkreftene er sterke. Tror dessverre det blir med den ene perioden. Etter ham kommer Palin...
SvarSlettStakk innom igjen, og legger inn en liten betenkning til: tror vi må skille mellom ledere og ledelse. Hvis vi forutsetter at LEDEREN skal oppfylle alle ideelle krav, er jeg redd vi kommer galt av gårde (til fjerne drønn av historisk torden). De færreste skolene kommer til å ha rektorer som både er transformasjons- og transaksjonsledere i passende og harmonisk balanse. Det er derfor vi trenger et distribuert perspektiv på ledelse, og ledere som har forståelse for de mulighetene som ligger der.
SvarSlettKjekt å lese om dette!!
SvarSlettJeg er enig med Kjell Atle. Siden det trengs mye mer ledelse i skolen enn det er mulig å få til gjennom de formelle lederne så blir det viktig at disse har et distribert perpektiv på ledelse. Jeg forøkte meg i oppstarten av dette studiet på en moduloppgave om distribuert ledelse. Jeg skal ikke sitere den her fordi jeg mener at jeg ikke kom i mål når det gjelder en god forståelse av hva distribuert ledelse er i praksis. Men hvis man tar en enkel forståelse, at det er flere som bedriver ledelse enn som har en lederstilling, og så ser hvordan skolen kan utnytte denne ressursen som ligger i denne innsikten, så mener jeg det er mye å vinne.
Hva bør man nå lese om distribuert ledelse, er det skrevet noe nylig som kobler sammen dette perspektivet med transformasjons- og transaksjonsperspektivet og som bør leses?