torsdag 23. desember 2010
lørdag 11. desember 2010
Etterdønninger modul 7 - femte basisferdighet
Selv om vi nå er i en ny modul, der vi skal fokusere på litt annet enn bare digital kompetanse, så kom jeg over to-tre videoer som IKT-senteret har produsert og nylig publisert - og disse må jeg jo være med å spre;-)
Senter for IKT i utdanningen - Den femte basisferdighet from Howie Arnstad on Vimeo.
Det kan altså ikke understrekes godt nok hvor viktig skoleledelsen er for IKT i skolen!
Stikk gjerne innom bloggen til IKT-senteret for å titte på de to andre videoene: Rom for læring (interessant innblikk i hvordan IKT kan fremme læring vha et GPS-prosjekt) og Fremtiden er nå!
Senter for IKT i utdanningen - Den femte basisferdighet from Howie Arnstad on Vimeo.
Det kan altså ikke understrekes godt nok hvor viktig skoleledelsen er for IKT i skolen!
Stikk gjerne innom bloggen til IKT-senteret for å titte på de to andre videoene: Rom for læring (interessant innblikk i hvordan IKT kan fremme læring vha et GPS-prosjekt) og Fremtiden er nå!
søndag 28. november 2010
Management eller ledelse - om forskjellen, som gjør en forskjell...
Mine foreløpige tanker om moduloppgaven:
Innfallsvinkel: Forskrift om elevvurdering – hvordan implementeres den i skolen?
Velger enten å bruke “en analyse av et allerede gjennomført prosjekt”, eller “rapport fra planlegging og oppstarting (evt gjennomføring) av et konkret prosjekt”.
Ser på utviklingsprosjektet; Kompetanseutvikling i individuell vurdering i Odda kommune
Hva skoleeier i samarbeid med rektorgruppa gjorde: Etablerte et samarbeid med Høgskolen i Lillehammer (Egil Hartberg). Bruker de regionale planleggingsdagene til forelesninger om elevvurdering, samtidig som læringsplattformen fungerer som elektronisk klasserom.
Var utviklingsprosjektet i tråd med forskningen; ift. ledelsesteori og aksjonslæring?
Etter å ha lest både Anjas og Bjørgs blogginnlegg (begge nevner Kurt Nielsens (2003) artikkel: Om forskellen, der gør en forskel – pædagogisk ledelse er en særlig form for ledelse, i Petersen, Mai-Britt Herløv & Hermansen, Mads (red): Ledelse af skoler og pædagogiske institutioner – er det management?) har jeg finlest Nielsens artikkel i kompendiet, og legger ut en del av hans tanker om ledelse i skolen (hm, må kanskje moderere litt der; det er MIN tolkning av hva som kan være Nielsens tanker). Jeg tror noe av det kan bli med inn i selve moduloppgaven min, også.
Kurt Nielsen (2003) hevder at vi må skille mellom management og (pedagogisk) ledelse, de to går nemlig ut på to vidt forskjellige måter å lede (skolen) på.
Management er den formålsrasjonelle handleformen, en mål-middel-rasjonalitet, en top-down, hierarkisk styring, et subjekt/objekt-forhold, et overordnet/underordnet-forhold av instrumentell karakter, en asymmetrisk sosial relasjon.
Manageren har makt i kraft av sin legale stilling; definisjonsmakt – er reduksjonistisk; anerkjenner ikke lærerens profesjonelle autonomi.
Management er monologisk; autoritativ, påleggende, presis styring mot måloppnåelse – der en tror på forutsigbarhet og beregnelighet; at bestemte handlemåter fører frem til bestemte resultat.
Ledelse, derimot, er nesten det stikk motsatte...;-)
… to be continued;-)
I mellomtiden kan dere se denne videosnutten som sier noe om forskjellen:
Innfallsvinkel: Forskrift om elevvurdering – hvordan implementeres den i skolen?
Velger enten å bruke “en analyse av et allerede gjennomført prosjekt”, eller “rapport fra planlegging og oppstarting (evt gjennomføring) av et konkret prosjekt”.
Ser på utviklingsprosjektet; Kompetanseutvikling i individuell vurdering i Odda kommune
Hva skoleeier i samarbeid med rektorgruppa gjorde: Etablerte et samarbeid med Høgskolen i Lillehammer (Egil Hartberg). Bruker de regionale planleggingsdagene til forelesninger om elevvurdering, samtidig som læringsplattformen fungerer som elektronisk klasserom.
Var utviklingsprosjektet i tråd med forskningen; ift. ledelsesteori og aksjonslæring?
Etter å ha lest både Anjas og Bjørgs blogginnlegg (begge nevner Kurt Nielsens (2003) artikkel: Om forskellen, der gør en forskel – pædagogisk ledelse er en særlig form for ledelse, i Petersen, Mai-Britt Herløv & Hermansen, Mads (red): Ledelse af skoler og pædagogiske institutioner – er det management?) har jeg finlest Nielsens artikkel i kompendiet, og legger ut en del av hans tanker om ledelse i skolen (hm, må kanskje moderere litt der; det er MIN tolkning av hva som kan være Nielsens tanker). Jeg tror noe av det kan bli med inn i selve moduloppgaven min, også.
Kurt Nielsen (2003) hevder at vi må skille mellom management og (pedagogisk) ledelse, de to går nemlig ut på to vidt forskjellige måter å lede (skolen) på.
Management er den formålsrasjonelle handleformen, en mål-middel-rasjonalitet, en top-down, hierarkisk styring, et subjekt/objekt-forhold, et overordnet/underordnet-forhold av instrumentell karakter, en asymmetrisk sosial relasjon.
Manageren har makt i kraft av sin legale stilling; definisjonsmakt – er reduksjonistisk; anerkjenner ikke lærerens profesjonelle autonomi.
Management er monologisk; autoritativ, påleggende, presis styring mot måloppnåelse – der en tror på forutsigbarhet og beregnelighet; at bestemte handlemåter fører frem til bestemte resultat.
Ledelse, derimot, er nesten det stikk motsatte...;-)
… to be continued;-)
I mellomtiden kan dere se denne videosnutten som sier noe om forskjellen:
fredag 26. november 2010
fredag 19. november 2010
Lyst til å se hele presentasjonen av internasjonaliseringsprosjektet i Odda?
Under studiesamlingen 17.-19. nov i Trondheim fikk vi en utfordring av Calle Dons: Presenter et utviklingsprosjekt i skolen fra ditt hjemsted.
Hipp, hurra; min sjanse til å fortelle om internasjonaliseringen i Oddaskolen. Vi fikk 5 min til rådighet (de som kjenner meg vet at jeg lett overser enkelte former for begrensninger). Derfor publiserer jeg nå presentasjonen her:
Hipp, hurra; min sjanse til å fortelle om internasjonaliseringen i Oddaskolen. Vi fikk 5 min til rådighet (de som kjenner meg vet at jeg lett overser enkelte former for begrensninger). Derfor publiserer jeg nå presentasjonen her:
onsdag 10. november 2010
Mobiboard
Nå blir det altså slutt på at kun enkelte (heldige) lærere får bruke interaktiv tavle i sitt klasserom.
Kjell Atle, dette må jo være noe for NTNU!
Mobiboard har opprettet en nettside (under utvikling), der en kan lese mer om nyvinningen;-)
http://mobiboard.dk/
Hva må til i skolen
Også i Danmark er det lærerens digitale kompetanse som må heves.
Skolelederen må være endringsagent, og sørge for at det blir balanse mellom tilgang (infrastruktur/utstyr som virker) og kompetanse.
Her er et lite utdrag av hvordan enkelte skoler satser
Skolelederen må være endringsagent, og sørge for at det blir balanse mellom tilgang (infrastruktur/utstyr som virker) og kompetanse.
Her er et lite utdrag av hvordan enkelte skoler satser
Oppfinneren Peder Broager
MobiBoard - et mobilt smartboard
Endelig! Nå har en dansk Petter Smart utviklet et mobilt smartboard! Den ble vist frem under EMINENT- konferansen i København 8.-10. Nov 2010.
Jeg har tipset Peder Broager om NKUL 2011, og håper han kan komme og selge sitt produkt.
Prisen er f.t. 39.900,- DK.
Mobiboard kommuniserer trådløst med ulike enheter; pc, iphone etc.
Den har også en innebygget batteri backup på hele 3 timer.
Meget solid konstruksjon,
<bilde.JPG>
Sendt fra min iPhone 4
torsdag 28. oktober 2010
Det finnes en hit (musikkvideo) for alt!
På oppfordring fra Kjell Atle, legger jeg ut musikkvideoen I need my teachers to learn. Den har jeg snappet opp fra min tidligere (men, akk så kjære IKT-lærer; Per Arne Godejord - henger selvsagt som følger på bloggen hans som en klegg).
Jeg tror denne sangen er en kjempehit! Fengende, men samtidig trist og litt samvittighetsnagende for noen og enhver...
Jeg tror denne sangen er en kjempehit! Fengende, men samtidig trist og litt samvittighetsnagende for noen og enhver...
søndag 24. oktober 2010
Gratis verktøy for publisering av bøker
I dag kom jeg over et verktøy som lar oss publisere elevenes (eller alles) digitale bøker, enten de nå er i form av et tekstformat eller presentasjonsformat.
Lastet derfor opp en kort presentasjon av etwinning og registreringsprosessen der:
Dette verktøyet tror jeg vi med hell kan benytte oss av når vi vil at foresatte (andre) skal få se noe av det elevene produserer;-)
Er du interessert? Gå til WoBook, og registrer deg for en gratis konto (tar knapt ett minutt) - brukervennlig verktøy:-)
Lastet derfor opp en kort presentasjon av etwinning og registreringsprosessen der:
Dette verktøyet tror jeg vi med hell kan benytte oss av når vi vil at foresatte (andre) skal få se noe av det elevene produserer;-)
Er du interessert? Gå til WoBook, og registrer deg for en gratis konto (tar knapt ett minutt) - brukervennlig verktøy:-)
søndag 10. oktober 2010
Hvorfor bruke eTwinning? - i Lee LeFevers ånd
Kjell Atle utfordret meg til å lage enkle videoer på norsk, à la Lee LeFevers. Godt mulig at jeg gjør nettopp det, i mellomtiden kan dere få se at jeg har vært influert av LeFever tidligere.
Her er en kort videosnutt som jeg lagde til den årlige eTwinning-konferansen (prisutdelingen), som ble holdt i Sevilla i år.
Oppdraget mitt var å få frem hvorfor en bør bruke eTwinning i skolen, samtidig fikk jeg bare 1 minutt til rådighet (vi var mange land som deltok, og de fleste skulle levere en snutt - som vertsskapet tråklet sammen til en lang).
Her er en kort videosnutt som jeg lagde til den årlige eTwinning-konferansen (prisutdelingen), som ble holdt i Sevilla i år.
Oppdraget mitt var å få frem hvorfor en bør bruke eTwinning i skolen, samtidig fikk jeg bare 1 minutt til rådighet (vi var mange land som deltok, og de fleste skulle levere en snutt - som vertsskapet tråklet sammen til en lang).
lørdag 9. oktober 2010
Pedagogisk bruk av wiki - en masterstudents mappeoppgave
En del av dere medstudenter har jaktet på artikler og tips om bruk av wiki i skolen. Jeg kom akkurat over en wiki, laget av Sveinung Igesund som en del av hans studium Master i IKT og læring, våren 2009: Pedagogisk bruk av wiki
Wiki-ens innhold er som følger:
Wiki-ens innhold er som følger:
"1. Hva er en wiki?
2. Forutsetninger for å ta i bruk wiki i undervisningen
3. Wiki og læringsteorier
4. Wiki i skolen - muligheter og begrensninger
5. Hvorfor egner en wiki seg godt for bruk i skolen?
6. Litteratur" (Igesund, 2009).
Han har også laget noen eksempler på wiki-bruk innenfor ulike fag; musikk, spansk, kunst og håndverk, samt hvordan man kan bruke det i elevråd.
Ta også en liten titt på en video han hadde lånt fra You Tube (deaktivert for innbygging fra You Tube); Professor Wikipedia. "Denne videoen om professor Wikipedia er et humoristisk forsøk på å forklare prinsippene bak Wikipedia" (Igesund, 2009).
Jeg fikk imidlertid hentet innbyggingskode fra CollegeHumors egne nettsider:
Jeg fikk imidlertid hentet innbyggingskode fra CollegeHumors egne nettsider:
Et besøk til Igesunds wiki ANBEFALES på det sterkeste!
Lee LeFever - CommonCraft - All in Plain English
I dag ønsker jeg å dele noen videoer med dere, som jeg synes er greie å bruke når man skal forsøke å forklare hva wiki, blogg eller sosiale medier er. De kan også være nyttige når man selv skal starte opp for første gang med f.eks. en blogg eller wiki.
Lee LeFever, CommonCraft, har en stil som tiltaler de fleste. Enkel engelsk, enkle forklaringer og det hele er som regel unnagjort på ca 3 minutter.
CommonCraft produserer ikke bare videoer som forklarer hvordan man bruker ulike Web 2.0 verktøy.
Helt til slutt tar jeg derfor med en liten snutt som forklarer oss valgprosessen i det amerikanske presidentvalget. Kanskje en ide å bruke i klasserommet;-)
Ønsker dere å se mer av CommonCrafts videoer, gå til:
http://commoncraft.com
Lee LeFever, CommonCraft, har en stil som tiltaler de fleste. Enkel engelsk, enkle forklaringer og det hele er som regel unnagjort på ca 3 minutter.
CommonCraft produserer ikke bare videoer som forklarer hvordan man bruker ulike Web 2.0 verktøy.
Helt til slutt tar jeg derfor med en liten snutt som forklarer oss valgprosessen i det amerikanske presidentvalget. Kanskje en ide å bruke i klasserommet;-)
Ønsker dere å se mer av CommonCrafts videoer, gå til:
http://commoncraft.com
mandag 4. oktober 2010
Det var en gang den 4. basisferdighet...
I dag har jeg lest gjennom ITUs problemnotat: Digital kompetanse: fra 4. basisferdighet til digital dannelse, datert 10.06.03 (den lå på pc-en min fra forrige gang jeg studerte ved NTNU, nivå 1). Anbefaler dere alle å (re)lese den!
Der oppdaget jeg at det vi nå med selvfølge kaller den femte ferdighet, på den tiden faktisk ble definert som den 4. basisferdighet (lese, skrive, regne).
ITU skriver at de laget problemnotatet på oppdrag fra UFD (Utdannings- og Forskningsdepartementet), og at de særlig skulle uttale seg om "begrepene IKT som fjerde
basisferdighet og digital kompetanse (10.03.03)" (ITU, 2003:4).
Så rart å lese...
Her ligger altså forløperen til den 5. grunnleggende ferdighet, begrepene digital kompetanse og digital dannelse belyses og drøftes.
Det pekes på at det manglet både det ene og det andre ift læreplaner, infrastruktur og systematikk for grunnskole/vgs og lærerutdanning.
ITU nærmest forlanger at det kommer på plass nye læreplaner, bra - og de fikk gehør!
Videre peker de på hvor viktig skolelederen er: "Skoleutvikling med IKT krever endringsvillighet og sterke skoleledere. Effektiv implementering av IKT krever en kritisk gjennomgang av utdanningsinstitusjonenes rammer til timefordeling og faginndeling. Det må skapes tid til erfaringsutveksling mellom lærere" (ITU, 2003:26).
Tar jeg feil når jeg tror at siste setning her er den skolen (lærerne) har sett minst til?
ITU startet med å presentere "Morgendagens skole og digital dannelse - en visjon" - som jeg velger å avslutte innlegget mitt med, så kan dere kanskje se at deler av morgendagen er her, mens noe venter vi fremdeles på. Dere får noen utdrag, resten kan dere lese selv på side 7 i notatet (klikk på bildet):
"I fremtidens skole brukes tekstbehandling, regneark, tegneprogram, grafiske bilder,
digital video, spill og 3D-simulering som en naturlig del av læringsaktivitetene og
når elevene skal vurderes (...) I fremtidens skole respekteres og utnyttes elevenes personlige valg av medier.
Bærbare PC-er, håndholdte datamaskiner (PDA) og mobiltelefoner (med MMS) er
integrert i skolehverdagen, og er samtidig en del av elevenes daglige mediebruk.
Det eksperimenteres i ulike virtuelle verdener, (...) Fremtidens lærer kombinerer faglig kunnskap og digital dannelse og ser
mulighetene i ulike læringsmodeller og varierer bruk av lærestoff og Internett. Den
gode lærer bidrar profesjonelt i forskjellige undervisningssituasjoner (...) og kommenterende bruker av dataspill i læresituasjoner" (ITU, 2003:7).
FLOTT, ikke sant;-)
Der oppdaget jeg at det vi nå med selvfølge kaller den femte ferdighet, på den tiden faktisk ble definert som den 4. basisferdighet (lese, skrive, regne).
ITU skriver at de laget problemnotatet på oppdrag fra UFD (Utdannings- og Forskningsdepartementet), og at de særlig skulle uttale seg om "begrepene IKT som fjerde
basisferdighet og digital kompetanse (10.03.03)" (ITU, 2003:4).
Så rart å lese...
Her ligger altså forløperen til den 5. grunnleggende ferdighet, begrepene digital kompetanse og digital dannelse belyses og drøftes.
Det pekes på at det manglet både det ene og det andre ift læreplaner, infrastruktur og systematikk for grunnskole/vgs og lærerutdanning.
ITU nærmest forlanger at det kommer på plass nye læreplaner, bra - og de fikk gehør!
Videre peker de på hvor viktig skolelederen er: "Skoleutvikling med IKT krever endringsvillighet og sterke skoleledere. Effektiv implementering av IKT krever en kritisk gjennomgang av utdanningsinstitusjonenes rammer til timefordeling og faginndeling. Det må skapes tid til erfaringsutveksling mellom lærere" (ITU, 2003:26).
Tar jeg feil når jeg tror at siste setning her er den skolen (lærerne) har sett minst til?
ITU startet med å presentere "Morgendagens skole og digital dannelse - en visjon" - som jeg velger å avslutte innlegget mitt med, så kan dere kanskje se at deler av morgendagen er her, mens noe venter vi fremdeles på. Dere får noen utdrag, resten kan dere lese selv på side 7 i notatet (klikk på bildet):
"I fremtidens skole brukes tekstbehandling, regneark, tegneprogram, grafiske bilder,
digital video, spill og 3D-simulering som en naturlig del av læringsaktivitetene og
når elevene skal vurderes (...) I fremtidens skole respekteres og utnyttes elevenes personlige valg av medier.
Bærbare PC-er, håndholdte datamaskiner (PDA) og mobiltelefoner (med MMS) er
integrert i skolehverdagen, og er samtidig en del av elevenes daglige mediebruk.
Det eksperimenteres i ulike virtuelle verdener, (...) Fremtidens lærer kombinerer faglig kunnskap og digital dannelse og ser
mulighetene i ulike læringsmodeller og varierer bruk av lærestoff og Internett. Den
gode lærer bidrar profesjonelt i forskjellige undervisningssituasjoner (...) og kommenterende bruker av dataspill i læresituasjoner" (ITU, 2003:7).
FLOTT, ikke sant;-)
søndag 3. oktober 2010
Hvor gode er dere på nettspill? Her kreves kunnskap og klikkeferdigheter!
I dag har jeg begynt å skrive på min moduloppgave. Begynner å få en grovskisse på plass, og har satt igang med lesing av min aktuelle litteratur.
I utvelgelsesprosessen (velge og velge bort artikler i Kompendiet vårt, f.eks.), så kom jeg til å lese litt Qvortrup (som jeg skulle skippe).
Han starter artikkelen med å nevne en hel haug med ulike "samfunnsbegrep" som har florert de siste årene.
Siden jeg på det tidspunktet var litt mettet i hodet av all denne informasjonen (hadde først lest et par hundre sider av aktuell litteratur, og sikkert skummet et par hundre sider med uaktuell), så fant jeg ut at jeg måtte koble litt av og leke litt (les: kaste meg uti det digitale univers).
Jeg ville lage en quiz eller spill som jeg kunne la mine lesere teste ut. I skolen bruker jeg av og til følgende spill til å øve på begreper innen matematikken. Dere får ikke matematiske begreper, men "samfunnsbegreper" å spille med. Og det er et skytespill, folkens;-))
Lykke til!
I utvelgelsesprosessen (velge og velge bort artikler i Kompendiet vårt, f.eks.), så kom jeg til å lese litt Qvortrup (som jeg skulle skippe).
Han starter artikkelen med å nevne en hel haug med ulike "samfunnsbegrep" som har florert de siste årene.
Siden jeg på det tidspunktet var litt mettet i hodet av all denne informasjonen (hadde først lest et par hundre sider av aktuell litteratur, og sikkert skummet et par hundre sider med uaktuell), så fant jeg ut at jeg måtte koble litt av og leke litt (les: kaste meg uti det digitale univers).
Jeg ville lage en quiz eller spill som jeg kunne la mine lesere teste ut. I skolen bruker jeg av og til følgende spill til å øve på begreper innen matematikken. Dere får ikke matematiske begreper, men "samfunnsbegreper" å spille med. Og det er et skytespill, folkens;-))
Lykke til!
lørdag 2. oktober 2010
Vil du blogge og reflektere, eller skrive tradisjonell moduloppgave?
Tar dere en ørliten utfordring - klikk på lenka mi under og bli med på "verdens korteste undersøkelse";-
Klikk her for å få frem spørsmålet
Foreløpig resultat, per 3. okt. kl 14.35:
Jammen tikket det ikke inn et nytt svar her, resultat per 3. okt. kl 22.40:
Kveldens nyinnhentede resultat, 5. okt. kl 20.10, viser et overveldende flertall (13 svar, vi er 27 studenter, så vidt jeg vet) på blogging;-) Men nå kan det jo være at de som velger tradisjonell moduloppgave ikke er så ofte i bloggosfæren - sånn sett er det ikke sikkert at resultatet gjenspeiler hele klassens valg. Og for alt jeg vet, så kan det jo være andre enn medstudenter som avgir stemme her (ivrige bloggere, kanskje) ;-))
Resultat per 7. okt. kl 23.30 - 15 har svart:
Resultat per 8. okt. kl 21.50, blogging øker forspranget sitt:
Forspranget økes ytterligere for blogginga, nå har det kommet inn 17 svar (av 27 mulige).
Klikk her for å få frem spørsmålet
Foreløpig resultat, per 3. okt. kl 14.35:
Resultat per 3. okt. kl 21.35 - 5 personer har hittil svart (meg selv inkludert) - og vektskåla viser at blogging leder, flott!
Jammen tikket det ikke inn et nytt svar her, resultat per 3. okt. kl 22.40:
Nå har 8 avgitt svar, fremdeles leder bloggingen her, hurra:-))
Resultat per 4. okt. kl 23.30 - 12 personer har besvart (Kjell Atle, dette kan bli moro!)
Forspranget økes ytterligere for blogginga, nå har det kommet inn 17 svar (av 27 mulige).
tirsdag 28. september 2010
Den digitale verden gjør alt så mye enklere!
Optimistisk overskrift, ikke sant!? Utgangspunktet for dette blogginnlegget stammer fra den delen av jobben min som handler om internasjonalisering (mitt virke som eTwinning-ambassadør for Hordaland (og Rogaland) - på oppdrag fra IKT-senteret).
Internasjonalisering i skolehverdagen er jo så mye enklere i dag enn for bare 5 - 10 år siden. De siste 4 årene har jeg og mine kollegaer ved skolen hatt flere eTwinning-prosjekter gående. Enkelte år har 6 av 7 klasser vært med på et prosjekt, til og med SFO. Foto/video/blogging/statistikk/publisering med ulike web 2.0-applikasjoner, kan være stikkord for de ulike prosjektene våre.
Også i år skal nesten alle ved Tyssedal barneskole være internasjonale;-)
Sharon, som i 2007 fikk ideen til, og startet opp prosjektet - et globalt prosjekt faktisk, da vi har hatt bidragsytere fra mange verdensdeler), er "a lecturer at the University of Dundee, Scotland, ICT specialist, primary education".
Sharon er en driftig dame når det kommer til IKT, læring og skole. Hun simpelthen elsker "ICT-related equpiments and gadgets" (hun fikk hadde selvsagt iPhone lenge før jeg fikk tilgang til den i Norge -jeg fikk et lite gløtt inn i den da vi traff hverandre på et eTwinning-seminar på Nesodden).
Hun er enormt kreativ, og har mange gode ideer til hvordan en kan integrere digitale verktøy i den daglige opplæringen - jeg tror ikke jeg tar kraftig i når jeg sier at hun alltid har den femte grunnleggende ferdighet i tankene sine.
Sharon har sin egen blogg Tecnoteach, og denne tenker jeg det kan være nyttig for flere enn meg å se hva hun skriver om sitt virke. Særlig hennes to nylige innlegg (september 2010). Hun spør:
"Are today's students really Digital Natives as Marc Prensky defines them or are they just Digitally Naive?" (Tonner, 2010).
Kjære lesere, legg merke til hennes "motto"; Every new device is just a stepping stone and not the end, OG at hun introduserer seg selv vha en Voki (en avatar) - god lesning!
Internasjonalisering i skolehverdagen er jo så mye enklere i dag enn for bare 5 - 10 år siden. De siste 4 årene har jeg og mine kollegaer ved skolen hatt flere eTwinning-prosjekter gående. Enkelte år har 6 av 7 klasser vært med på et prosjekt, til og med SFO. Foto/video/blogging/statistikk/publisering med ulike web 2.0-applikasjoner, kan være stikkord for de ulike prosjektene våre.
Hovedmålene for alle slike internasjonale prosjekter er å kommunisere og samarbeide med elever fra andre land ved hjelp av ulike IKT-verktøy. Den kulturelle, den språklige og den digitale dimensjonen ligger til grunn.
Også i år skal nesten alle ved Tyssedal barneskole være internasjonale;-)
- SFO deltar i et foto-prosjekt; Snapshot of Europe (bloggen er fra fjoråret, ny kommer snart).
- 1. - 4. klasse deltar i Voices of the World, der vi også publiserer bidragene på en av mine blogger IKT inn i skolen.
- 6. klasse er hovedaktørene i et Comenius-prosjekt G.U.E.S.S
- 7. klasse skal snart inn i et statistikk-prosjekt - her publiserer vi ikke world wide, dessverre - jobber i vårt lukkede rom på eTwinning-portalen.
Sharon, som i 2007 fikk ideen til, og startet opp prosjektet - et globalt prosjekt faktisk, da vi har hatt bidragsytere fra mange verdensdeler), er "a lecturer at the University of Dundee, Scotland, ICT specialist, primary education".
Sharon er en driftig dame når det kommer til IKT, læring og skole. Hun simpelthen elsker "ICT-related equpiments and gadgets" (hun fikk hadde selvsagt iPhone lenge før jeg fikk tilgang til den i Norge -jeg fikk et lite gløtt inn i den da vi traff hverandre på et eTwinning-seminar på Nesodden).
Hun er enormt kreativ, og har mange gode ideer til hvordan en kan integrere digitale verktøy i den daglige opplæringen - jeg tror ikke jeg tar kraftig i når jeg sier at hun alltid har den femte grunnleggende ferdighet i tankene sine.
Sharon har sin egen blogg Tecnoteach, og denne tenker jeg det kan være nyttig for flere enn meg å se hva hun skriver om sitt virke. Særlig hennes to nylige innlegg (september 2010). Hun spør:
"Are today's students really Digital Natives as Marc Prensky defines them or are they just Digitally Naive?" (Tonner, 2010).
Kjære lesere, legg merke til hennes "motto"; Every new device is just a stepping stone and not the end, OG at hun introduserer seg selv vha en Voki (en avatar) - god lesning!
søndag 26. september 2010
Det finnes en App for alt!
Det var ikke meningen at jeg skulle poste enda et innlegg i dag, men heller konsentrere meg om å kommentere gruppas blogger (tror dere synes det er ålreit å få kommentarer). Interessant å lese hva dere skriver, lærerikt og inspirerende! Og ofte fører det meg på veier jeg ikke ante fantes;-)
Hannes blogg førte meg akkurat til en ny App (lite, nedlastbart program/verktøy til iPhone):
Hvordan få dårligere møter
Hvordan havnet jeg der, lurer du kanskje? Jo, jeg startet med å ta fatt i Hannes kommentar om at hun hadde sett på IKT som et nødvendig onde (mens jeg ser på det som et gode) - det medførte at jeg ville google "IKT et nødvendig onde", og havnet på en lenke som har overskriften:
Multitasking - et nødvendig onde - og jeg tenker; nødvendig gode, effektivt, rasjonelt;-)
Her innledes det med følgende spørsmål:
"Er multitasking til det beste eller det verste for høy produktivitet og arbeidsglede blant kunnskapsarbeiderne? ".
Det vises til forsøk som er foretatt i USA for å teste dette.
Testene viser at de som har høy grad av multitasking skårer dårligere enn de med lavere grad.
Jeg må innrømme at jeg tror jeg ikke tilhører "lavere grad"...
Videre i artikkelen (eller rettere sagt; reklamen) blir psykolog Atle Roness sitert: "ADHD på jobben", gulp - det fikk meg til å erindre kommentarer fra kollegaer, vedrørende mitt nokså høye tempo...
Firmaet, som kaller seg PEP, har altså funnet seg en nisje, kan en vel si; de kan hjelpe særlig kunnskapsarbeidere å filtrere bort mental støy/deler av sin multitasking, til fordel for singletasking = få unna 1 oppgave om gangen, noe de hevder gir bedre kvalitet (ikke vanskelig å være enig i det - det hender jeg tar med deler av jobben hjem, for å sitte nikonsentrert i fred og ro uti de små timer!).
Etter å ha lest artikkelen, fant jeg ut at jeg ville vite mer om hva PEP er. Og gikk til pep.no. Her lyste følgende mot meg: STRESS? PRESS? FOR MANGE UFERDIGE OPPGAVER? (nei på første, ja på to sistnevnte). PEP står altså for the Personal Effenciency Program, og er (hurra) et treningsprogram (hm, trenger jo ikke være digitalt, forresten..., modererer mitt hurra).
Og der var også her jeg oppdaget det jeg nå vil sjekke ut; iPhone App (på menyen langt til høyre):
Angående denne App-en. Nå vil jeg selvsagt ikke ha dårligere møter, så det har også PEP tenkt på (i samarbeid med spredet.no); Hvordan få bedre møter, så den App-en laster jeg selvsagt også ned.
Mulig at jeg blogger om min nytte (evt. unytte) av disse App-ene;-)
Hannes blogg førte meg akkurat til en ny App (lite, nedlastbart program/verktøy til iPhone):
Hvordan få dårligere møter
Hvordan havnet jeg der, lurer du kanskje? Jo, jeg startet med å ta fatt i Hannes kommentar om at hun hadde sett på IKT som et nødvendig onde (mens jeg ser på det som et gode) - det medførte at jeg ville google "IKT et nødvendig onde", og havnet på en lenke som har overskriften:
Multitasking - et nødvendig onde - og jeg tenker; nødvendig gode, effektivt, rasjonelt;-)
Her innledes det med følgende spørsmål:
"Er multitasking til det beste eller det verste for høy produktivitet og arbeidsglede blant kunnskapsarbeiderne? ".
Det vises til forsøk som er foretatt i USA for å teste dette.
Testene viser at de som har høy grad av multitasking skårer dårligere enn de med lavere grad.
Jeg må innrømme at jeg tror jeg ikke tilhører "lavere grad"...
Videre i artikkelen (eller rettere sagt; reklamen) blir psykolog Atle Roness sitert: "ADHD på jobben", gulp - det fikk meg til å erindre kommentarer fra kollegaer, vedrørende mitt nokså høye tempo...
Firmaet, som kaller seg PEP, har altså funnet seg en nisje, kan en vel si; de kan hjelpe særlig kunnskapsarbeidere å filtrere bort mental støy/deler av sin multitasking, til fordel for singletasking = få unna 1 oppgave om gangen, noe de hevder gir bedre kvalitet (ikke vanskelig å være enig i det - det hender jeg tar med deler av jobben hjem, for å sitte nikonsentrert i fred og ro uti de små timer!).
Etter å ha lest artikkelen, fant jeg ut at jeg ville vite mer om hva PEP er. Og gikk til pep.no. Her lyste følgende mot meg: STRESS? PRESS? FOR MANGE UFERDIGE OPPGAVER? (nei på første, ja på to sistnevnte). PEP står altså for the Personal Effenciency Program, og er (hurra) et treningsprogram (hm, trenger jo ikke være digitalt, forresten..., modererer mitt hurra).
Og der var også her jeg oppdaget det jeg nå vil sjekke ut; iPhone App (på menyen langt til høyre):
Angående denne App-en. Nå vil jeg selvsagt ikke ha dårligere møter, så det har også PEP tenkt på (i samarbeid med spredet.no); Hvordan få bedre møter, så den App-en laster jeg selvsagt også ned.
Mulig at jeg blogger om min nytte (evt. unytte) av disse App-ene;-)
Voldelige spill øker sannsynligheten for at følsomheten for vold senkes
I helga har jeg tatt meg tid til å se på TV-serier fra TV2, som jeg aldri får tid til å se i løpet av en arbeidsuke. Da er det kjekt å selv kunne bestemme NÅR jeg vil se det som passer meg 24/7; TV2 Sumo - webtv;-)
Jeg har i flere år vært fascinert av å se programmer som handler om oppdragelse av barn - dere kjenner kanskje til serier av typen Supernanny (britisk) m.f.
Jo Frost er en av disse kjente Supernanny-ene, og har nå fått sitt eget program: Ekstrem oppdragelse. Premieren var 22. september, og jeg fikk sett dette i går kveld. Og da fant jeg noe som var så interessant, og aktuelt for oss, at jeg må blogge om det.
Jo Frost hadde alliert seg med en forsker, Doug, fikk ikke tak i etternavnet. Forskerens tese var at barn som spiller voldelige dataspill blir mindre empatiske, hjelper sjeldnere til av seg selv, og at de blir mindre følsomme for vold.
Kort fortalt:
40 britiske gutter, 12 år - fordelt på 2 rom, halvparten spillte fotballspill i 20 min, den andre halvparten krigsspill.
De ble hele tiden overvåket av forskerteamet, bl.a. hadde de pulsmålere.
Resultat: Pulsen økte hos begge grupper, mest hos fotballgruppa (de sa ikke noe om at det var uventet, men for meg så var det det).
Etter 20 min skulle alle få se samme voldelige nyhetsinnslag (godkjent av foreldrene på forhånd). Ville krigsgruppa reagere like kraftig som fotballgruppa?
NEI, pulsen deres økte i snitt med 2 - fotballgruppas snittpuls økte med 8.
Forskeren Doug har utført denne type eksperiment mange ganger, og hver gang er resultatet like entydig.
Videre i programmet fikk vi også se om det var forskjell på hjelpsomheten til de to gruppene. Under dataspillingen ble et tilfeldig utvalg hentet inn en og en til et intervju med Doug.
Under intervjuet veltet han sin blyantholder, for å se hvem av guttene som reagerte. Tesen hans var, ikke uventet, at fotballgruppa ville vise større hjelpsomhet enn krigsgruppa.
Resultat: 80 % av fotballgruppa reagertet momentant og hjalp til (eller spurte først om de kunne hjelpe til)
40 % av krigsgruppa tilbød seg å hjelpe til.
Det var faktisk litt skremmende å se at en del av guttene fra krigsgruppa rett og slett flirte av intervjuholderens tabbe, mens andre ikke lot seg affisere av det som skjedde i det hele tatt; ingen reaksjon eller trakk på skuldrene.
Hva gjør ikke da flere timers spilling av voldelige dataspill med barna våre?
Kan vi gå ut fra at 2 x 20 minutter ville gitt "dobbelt så ille resultat"? Trolig ikke, men en kan jo stille seg spørsmålet om en kan anta at jo lenger spillerne har spillt, desto lenger oppholder de seg "i samme modus"...
Jeg har i flere år vært fascinert av å se programmer som handler om oppdragelse av barn - dere kjenner kanskje til serier av typen Supernanny (britisk) m.f.
Jo Frost er en av disse kjente Supernanny-ene, og har nå fått sitt eget program: Ekstrem oppdragelse. Premieren var 22. september, og jeg fikk sett dette i går kveld. Og da fant jeg noe som var så interessant, og aktuelt for oss, at jeg må blogge om det.
Jo Frost hadde alliert seg med en forsker, Doug, fikk ikke tak i etternavnet. Forskerens tese var at barn som spiller voldelige dataspill blir mindre empatiske, hjelper sjeldnere til av seg selv, og at de blir mindre følsomme for vold.
Kort fortalt:
40 britiske gutter, 12 år - fordelt på 2 rom, halvparten spillte fotballspill i 20 min, den andre halvparten krigsspill.
De ble hele tiden overvåket av forskerteamet, bl.a. hadde de pulsmålere.
Resultat: Pulsen økte hos begge grupper, mest hos fotballgruppa (de sa ikke noe om at det var uventet, men for meg så var det det).
Etter 20 min skulle alle få se samme voldelige nyhetsinnslag (godkjent av foreldrene på forhånd). Ville krigsgruppa reagere like kraftig som fotballgruppa?
NEI, pulsen deres økte i snitt med 2 - fotballgruppas snittpuls økte med 8.
Forskeren Doug har utført denne type eksperiment mange ganger, og hver gang er resultatet like entydig.
Videre i programmet fikk vi også se om det var forskjell på hjelpsomheten til de to gruppene. Under dataspillingen ble et tilfeldig utvalg hentet inn en og en til et intervju med Doug.
Under intervjuet veltet han sin blyantholder, for å se hvem av guttene som reagerte. Tesen hans var, ikke uventet, at fotballgruppa ville vise større hjelpsomhet enn krigsgruppa.
Resultat: 80 % av fotballgruppa reagertet momentant og hjalp til (eller spurte først om de kunne hjelpe til)
40 % av krigsgruppa tilbød seg å hjelpe til.
Det var faktisk litt skremmende å se at en del av guttene fra krigsgruppa rett og slett flirte av intervjuholderens tabbe, mens andre ikke lot seg affisere av det som skjedde i det hele tatt; ingen reaksjon eller trakk på skuldrene.
Hva gjør ikke da flere timers spilling av voldelige dataspill med barna våre?
Kan vi gå ut fra at 2 x 20 minutter ville gitt "dobbelt så ille resultat"? Trolig ikke, men en kan jo stille seg spørsmålet om en kan anta at jo lenger spillerne har spillt, desto lenger oppholder de seg "i samme modus"...
lørdag 18. september 2010
Transactional leadership versus transformational leadership
I dag har jeg lest, etter tips fra Kjell Atle, to artikler som går på teorien(e) om transaksjonsledelse og transformasjonsledelse. Og jeg kan starte med å fastslå følgende:
” The best leaders are both transformational and transactional” (Bass, 1999, med referanse til House, Spangler, & Woycke, 1991).
Det ser ikke ut til at en leder bør sverge til den ene eller andre typen ledelse, men heller skaffe seg en god balanse mellom lederstilene. Bass (1999) tar forresten med at Franklin Delano Roosevelt var en transaksjonsbasert politiker, samtidig som han var en av Amerikas mest transformasjonsbaserte presidenter – vi har intet mindre å strekke oss etter, altså!
Jeg vet ikke hva Bass ville sagt om Obama, men jeg vil tro at også han kan sin teori om lederskap og hva som vil egne seg i det lange løp;-)
Kjennetegn på en transformasjonsleder kan oppsummeres i de 4 I-er, hevder Avolio og Bass (1993):
· idealized influence – idealisert innflytelelse
· inspirational motivation – inspirerende motivasjon
· intellectual stimulation – intellektuell stimulering
· individualized consideration – individualisert oppmerksomhet
Artiklene var ganske lettleste, men jeg fant allikevel ut at jeg ville lese noe på norsk også. Jeg googlet derfor transformelt lederskap, og kom frem til følgende blogg: AKA- Tverrfaglig studentlektyre, som har et innlegg fra Alexander Madsen Sandvik (2007), stipendiat ved Institutt for strategi og ledelse, Norges Handelshøyskole - vel verdt å lese!
Og selv om det nå er litt latskap av meg å sitere/kopiere fra Sandvik/AKA, så gjør jeg det allikevel – for dette avsnittet er en så god oppsummering av hva fremtidens ledere bør vite - og for oss så haster det jo!
” FREMTIDENS LEDERE må derfor finne nye måter å få medarbeiderne til være motiverte for å oppnå mål. Innflytelse må bli utøvd gjennom å være et forbilde til etterfølgelse (idealisert innflytelse), motivere og inspirere medarbeidere (inspirerende motivasjon), stimulere medarbeiderne til å være kreative og ved å gi dem utfordringer (intellektuell stimulering), samt å ta hensyn til hver enkelt og la medarbeiderne få følelsen av at de blir satt pris på (individualisert oppmerksomhet). Gjennom å være en transformerende leder kan fremtidens ledere formidle sine ideer om hva virksomheten er og skal være fra egne interesser til kollektivt engasjement hvor hver enkelt bidrar til å realisere organisasjonens visjoner. Helt sentralt vil være hvordan lederen motiverer medarbeiderne ved å ta hensyn til og sette individuelle mål ved autonomi og bemyndiggjøring av innsats” (AKA: https://aka.uib.no/2007/05/16/fremtidens-ledere/).
Her finner du artiklene som Kjell Atle tipset om:
God lesning!
lørdag 11. september 2010
Kan skolelederen benytte seg av reklamens makt?
Jeg har nå bestemt meg for at jeg skal skrive tradisjonell moduloppgave, og derfor blir bloggingen en ren hobby.
I kveld ramlet jeg over en kjekk sak, noe som reklamer ofte benytter seg; animasjon for å fange forbrukerens oppmerksomhet (jeg tipper at dere også ble fanget, og fulgte først med på innholdet som skred frem i boksen min):
Kan dette være en ide for å sikre seg at ansatte/elever leser hans meldinger?
Ha en finfin lørdagskveld!
I kveld ramlet jeg over en kjekk sak, noe som reklamer ofte benytter seg; animasjon for å fange forbrukerens oppmerksomhet (jeg tipper at dere også ble fanget, og fulgte først med på innholdet som skred frem i boksen min):
Kan dette være en ide for å sikre seg at ansatte/elever leser hans meldinger?
Ha en finfin lørdagskveld!
onsdag 8. september 2010
The digital natives are extremely unpatient.... and so am I!
Beklager hvis noen av mine ansvarsrespondenter nå tror at jeg sikter til dem - jeg forventer ikke at det skal hagle inn med kommentarer på bloggen min (selv om det har haglet med innlegg fra min kant - slapp helt av, jeg er ikke helt ferdig med lek-og-lær-moduset mitt)!
Nei, grunnen til at jeg skriver igjen, er at jeg akkurat har lest en artikkel i kompendiet vårt - bli nå ikke overrasket over at jeg valgte "det som så mest digitalt og morsomst ut ved å velge blant titlene": Meeting Homo Zappiens:-)
Etter å ha lest denne artikkelen, som var uhyre interessant, kjente jeg at uroen tok meg; jeg VILLE lese kapittel 3 (de hadde nemlig et frempek mot det i slutten av kap. 2) - og det NÅ! Jeg tror kanskje at jeg er litt miljøpåvirket av vår digitale tid; jeg vil nemlig bestemme og ha kontroll over informasjonen (jfr. Veen og Vrakking i kapittel 2).
Søkte derfor på Tapir - der kunne de levere boka om 10-21 dager (alt etter hvor en bor), uææh! Alt for lenge å vente, kjente jeg - jeg vil jo også bestemme NÅR jeg skal få denne informasjonen jeg er på jakt etter (igjen jfr. kapittel 2).
Så hva gjør en da, selv om en ikke er digitalt innfødt - jo, en etteraper og tyr til kjære Google. Og med dette magiske søk; where do I find homo zappiens chapter 3 - vips, fulltreffer på første forsøk - jeg fant nemlig både kapittel 3 og 4 i books.google.no (Google Bøker) her:
http://turl.no/ba0 - OBS, forkortet med TinyURL (fra 322 tegn til 18).
Det meste av kapittel 2 (som er trykket i kompendiet), 3 og 4 (Google Bøker) er som hentet rett ut fra mine egne, kjente og kjære omgivelser på hjemmebane. Vi har nemlig et par sønner, en født i 1989, og en i 1990 (ja, nettopp det året ja, jeg begynner å tro at årstallet har skylda), i tillegg har vi en datter født i 1995.
Og vår kjære 90-modell er nærmest identisk med den typen Veen & Vrakking beskriver. De første årene med WOW (World of Warcraft, for de uinnvidde), var vi som foreldre overbevist om at dette KUN var bortkastet tid, og vi forsøkte selvsagt alt (ja, jeg mener alt; vi klippet faktisk over nettverksledningen til pc-rommet i kjelleren i vår frustrasjon og fortvilelse over at gutten brukte all sin tid på spillet).
For å gjøre en lang historie kort; gutten fortsatte sin spilling (han klarte det kunststykke å rekoble alle de små ledningene i nettverkskabelen - han er forøvrig operatørlærling i elektrofaget i dag), og gjorde sitt beste for å argumentere overfor oss hvorfor spillet var en god og nyttig ting (vi som foreldre kom til kort overfor hans intenst dyktige argumentasjon og forhandling - argumenter som jeg faktisk nå akkurat har lest hos Veen & Vrakking (og som både de og jeg nå går god for), men i et mer akademisk språk og da som beskrivelser på hvilke ferdigheter/skills spillerne faktisk oppnår.
Jeg måtte nikke gjenkjennende der V & V skriver: "Many parents and teachers, however, are convinced that playing computer games, chatting on the internet and zapping televison stations is a waste of time (...) probably think that the only positive side effect of playing games is that you develop good hand-eye co-ordination" (Veen & Vrakking, 2006, s 51).
Oh yes, that was just my thoughts, too (and which I comfort myself with - whenever I felt guilt for not beeing able to turn our son away from the game). Men oddsen for at jeg skulle tenke sånn, var jo selvsagt høy - da jeg både er forelder og lærer!
V & V opplyser om at enkelte (dyktige) spillere var på nivå 35 (og dette var rundt 2006) - og da kom jeg til å tenke på et tall (ikke vilkårlig); 70, nivå 70 vet jeg med sikkerhet at vår sønn var på (det glapp utav ham en gang i hans argumentsjonsrekke) - ikke at jeg forstod hvilken betydning det hadde, men jeg tror jeg aner konturene av det nå.
Jeg lurer på om jeg nå rett og slett skal være glad for at vår 90-modell ble bitt av WOW - og at jeg kanskje bør la ham lese to-tre kapitler fra V & V - hvis han orker å lese en lineær tekst da - mest sannsynlig ber han meg om å gi et superkort sammendrag og komme til poenget fortere enn svint, for han er opptatt med sitt guilds* ;-)
*guilds = nøye sammensatte team av dyktige spillere, eller som V & V skriver:
Nei, grunnen til at jeg skriver igjen, er at jeg akkurat har lest en artikkel i kompendiet vårt - bli nå ikke overrasket over at jeg valgte "det som så mest digitalt og morsomst ut ved å velge blant titlene": Meeting Homo Zappiens:-)
Etter å ha lest denne artikkelen, som var uhyre interessant, kjente jeg at uroen tok meg; jeg VILLE lese kapittel 3 (de hadde nemlig et frempek mot det i slutten av kap. 2) - og det NÅ! Jeg tror kanskje at jeg er litt miljøpåvirket av vår digitale tid; jeg vil nemlig bestemme og ha kontroll over informasjonen (jfr. Veen og Vrakking i kapittel 2).
Søkte derfor på Tapir - der kunne de levere boka om 10-21 dager (alt etter hvor en bor), uææh! Alt for lenge å vente, kjente jeg - jeg vil jo også bestemme NÅR jeg skal få denne informasjonen jeg er på jakt etter (igjen jfr. kapittel 2).
Så hva gjør en da, selv om en ikke er digitalt innfødt - jo, en etteraper og tyr til kjære Google. Og med dette magiske søk; where do I find homo zappiens chapter 3 - vips, fulltreffer på første forsøk - jeg fant nemlig både kapittel 3 og 4 i books.google.no (Google Bøker) her:
http://turl.no/ba0 - OBS, forkortet med TinyURL (fra 322 tegn til 18).
Det meste av kapittel 2 (som er trykket i kompendiet), 3 og 4 (Google Bøker) er som hentet rett ut fra mine egne, kjente og kjære omgivelser på hjemmebane. Vi har nemlig et par sønner, en født i 1989, og en i 1990 (ja, nettopp det året ja, jeg begynner å tro at årstallet har skylda), i tillegg har vi en datter født i 1995.
Og vår kjære 90-modell er nærmest identisk med den typen Veen & Vrakking beskriver. De første årene med WOW (World of Warcraft, for de uinnvidde), var vi som foreldre overbevist om at dette KUN var bortkastet tid, og vi forsøkte selvsagt alt (ja, jeg mener alt; vi klippet faktisk over nettverksledningen til pc-rommet i kjelleren i vår frustrasjon og fortvilelse over at gutten brukte all sin tid på spillet).
For å gjøre en lang historie kort; gutten fortsatte sin spilling (han klarte det kunststykke å rekoble alle de små ledningene i nettverkskabelen - han er forøvrig operatørlærling i elektrofaget i dag), og gjorde sitt beste for å argumentere overfor oss hvorfor spillet var en god og nyttig ting (vi som foreldre kom til kort overfor hans intenst dyktige argumentasjon og forhandling - argumenter som jeg faktisk nå akkurat har lest hos Veen & Vrakking (og som både de og jeg nå går god for), men i et mer akademisk språk og da som beskrivelser på hvilke ferdigheter/skills spillerne faktisk oppnår.
Jeg måtte nikke gjenkjennende der V & V skriver: "Many parents and teachers, however, are convinced that playing computer games, chatting on the internet and zapping televison stations is a waste of time (...) probably think that the only positive side effect of playing games is that you develop good hand-eye co-ordination" (Veen & Vrakking, 2006, s 51).
Oh yes, that was just my thoughts, too (and which I comfort myself with - whenever I felt guilt for not beeing able to turn our son away from the game). Men oddsen for at jeg skulle tenke sånn, var jo selvsagt høy - da jeg både er forelder og lærer!
V & V opplyser om at enkelte (dyktige) spillere var på nivå 35 (og dette var rundt 2006) - og da kom jeg til å tenke på et tall (ikke vilkårlig); 70, nivå 70 vet jeg med sikkerhet at vår sønn var på (det glapp utav ham en gang i hans argumentsjonsrekke) - ikke at jeg forstod hvilken betydning det hadde, men jeg tror jeg aner konturene av det nå.
Jeg lurer på om jeg nå rett og slett skal være glad for at vår 90-modell ble bitt av WOW - og at jeg kanskje bør la ham lese to-tre kapitler fra V & V - hvis han orker å lese en lineær tekst da - mest sannsynlig ber han meg om å gi et superkort sammendrag og komme til poenget fortere enn svint, for han er opptatt med sitt guilds* ;-)
*guilds = nøye sammensatte team av dyktige spillere, eller som V & V skriver:
"In the World of Warcraft these communities are called guilds - groups of individual players who work together to solve the quest or problems in a game (...) that become more complex as the player advance to higher levels. An individual player is not able to achieve the highest level without organizing groups of players to solve problems collaboratively, sometimes with as many as up to 40 players or more at a time" (V & V, kapittel 3, s 73).
tirsdag 7. september 2010
Så kommer min stemme frem...
For et par dager/innlegg siden var jeg innom slidesharen til Heidi D m/kompanjonger. På deres litteraturliste fant jeg en rapport skrevet av Marit Synnevåg (som Kjell Atle sa; det kan være lurt å se på andres litteraturlister), som jeg valgte å titte nærmere på. Det var selvsagt tittelen som først "dro meg inn"; Skoleledelse i en digital tid. Kartleggingsrapport (2007).
Den kan dere forøvrig finne frem her: http://www.microsoft.no/div/files/education/Skoleledelse%20_i_en_digital_tid.pdf, hentet 6.9.2010.
Jeg siterer først fra rapportens hovedsammendrag (s 5):
Etter verdens kjappeste scrollelesning av 40 sider, oppdaget jeg noe morsomt (i alle fall i mine øyne og ører) - den pekte nemlig bl.a. på at en viss institusjon (som jeg var innom i forrige innlegg) hadde et visst forbedringspotensiale når det kom til skolelederutdanning og digitale grunnleggende ferdigheter eller digitale utfordringer. "Kompetanseutvikling knyttet til skoleledelse synes å være for frakoplet de digitale utfordringene som en fremtidsrettet skole må forholde seg til" (Synnevåg, 2007, s 5).
Den visse institusjonen hadde altså i 2007 omtrent ingen ting i sin modulinformasjonstekst vedrørende IKT i skolen, men som de nå altså har fått på plass (jfr. forrige innlegg) i sin reviderte studieplan. Synnevåg tok i sin tid direkte kontakt med ledelsen i BI for å få en uttalelse i forhold til deres manglende digitale fokus - vil du vite hva hun fikk til svar?
I så tilfelle kan du lytte til min podcast nedenfor - og orker du å høre gjennom alt, så blir jeg veldig glad dersom du kan svare på mitt spørsmål helt til slutt (jeg endte nemlig opp med å finlese siste del av rapporten, og fant en opplysning jeg ikke var klar over...):
Den kan dere forøvrig finne frem her: http://www.microsoft.no/div/files/education/Skoleledelse%20_i_en_digital_tid.pdf, hentet 6.9.2010.
Jeg siterer først fra rapportens hovedsammendrag (s 5):
"Hovedkonklusjonen i denne kartleggingen er at relevante kompetanseutviklingstiltak/ etter- og videreutdanningstilbud, forskningsprogrammer, utviklingsprosjekter og andre aktuelle initiativ knyttet til skoleledelse i grunnopplæringen, i liten eller ingen grad, synes å integrere eller kople inn digitale utfordringer" (Synnevåg, 2007, s 5).
Etter verdens kjappeste scrollelesning av 40 sider, oppdaget jeg noe morsomt (i alle fall i mine øyne og ører) - den pekte nemlig bl.a. på at en viss institusjon (som jeg var innom i forrige innlegg) hadde et visst forbedringspotensiale når det kom til skolelederutdanning og digitale grunnleggende ferdigheter eller digitale utfordringer. "Kompetanseutvikling knyttet til skoleledelse synes å være for frakoplet de digitale utfordringene som en fremtidsrettet skole må forholde seg til" (Synnevåg, 2007, s 5).
Den visse institusjonen hadde altså i 2007 omtrent ingen ting i sin modulinformasjonstekst vedrørende IKT i skolen, men som de nå altså har fått på plass (jfr. forrige innlegg) i sin reviderte studieplan. Synnevåg tok i sin tid direkte kontakt med ledelsen i BI for å få en uttalelse i forhold til deres manglende digitale fokus - vil du vite hva hun fikk til svar?
I så tilfelle kan du lytte til min podcast nedenfor - og orker du å høre gjennom alt, så blir jeg veldig glad dersom du kan svare på mitt spørsmål helt til slutt (jeg endte nemlig opp med å finlese siste del av rapporten, og fant en opplysning jeg ikke var klar over...):
mandag 6. september 2010
Hva vektlegger (ikke) andre institusjoner for utdanning av skoleledere?
I min nysgjerrighet etter å finne alternative måter til å bidra til informasjon på min blogg på, søkte jeg etter skoleleder og podcast (fremdeles lek-og-lær-utgangspunktet mitt). Da kom jeg raskt frem til at BI, som også har masterprogram i skoleledelse (de har visstnok, som en av fire, vunnet anbudet om å lage master for den nasjonale rektorutdanningen), hadde et par podcaster på pensumlista si. Så da må jeg jo bare låne den ene av dem her;-) Men først en henvisning og to:
http://www.bi.no/Deltid/Kurs-og-programmer/Skoleledelse/Masterprogram/Lederskap-i-skolen/
På deres litteraturlista følgende henvisning:
Hanushek, Eric. 2006. Making Schools Better: a conversation with Eric Hanushek, Econtalk 24. juli 2006.. (Podcast – kan lastes ned direkte fra http://files.libertyfund.org/econtalk/Hanushekeducation.mp3)
Nå kunne dessverre ikke denne legges inn som podcast direkte i Blogger, da Blogger ikke har egen funksjon for dette (kun for insert bilde/video), så da må jeg altså først lage en podcast (eller bruke en mp3-fil), for så å laste den opp på f.eks. Archive.org og kopiere embed-koden derfra - det får bli en annen dag, eller kveld - ved nærmere ettertanke så bør jeg faktisk først innhente tillatelse til å republisere selve podcasten til Hanushek (men det skal være helt greit å lenke, slik som jeg gjør her), hm, jeg får nok heller lage mine egenproduserte podcaster.
By the way: Etter en kjapp skanning etter hva som vektlegges på BIs studium, på jakt etter IKT-relatert innhold, fant jeg at de "nevner IKT i en sammenheng", på ett av de fire årene - Læring, læringsteorier og IKT i skolen, bra!
Men til min forskrekkelse oppdaget jeg at de oppgir under overskriften Dataverktøy at det: "Benyttes ikke særskilt i dette kurset" (http://www.bi.no/Deltid/Kurs-og-programmer/Skoleledelse/Masterprogram/Lederskap-i-skolen/, lastet ned 5.9.2010). Skrekk og gru, går det an? Jeg er jammen glad for at jeg går på NTNU;-)
http://www.bi.no/Deltid/Kurs-og-programmer/Skoleledelse/Masterprogram/Lederskap-i-skolen/
På deres litteraturlista følgende henvisning:
Hanushek, Eric. 2006. Making Schools Better: a conversation with Eric Hanushek, Econtalk 24. juli 2006.. (Podcast – kan lastes ned direkte fra http://files.libertyfund.org/econtalk/Hanushekeducation.mp3)
Nå kunne dessverre ikke denne legges inn som podcast direkte i Blogger, da Blogger ikke har egen funksjon for dette (kun for insert bilde/video), så da må jeg altså først lage en podcast (eller bruke en mp3-fil), for så å laste den opp på f.eks. Archive.org og kopiere embed-koden derfra - det får bli en annen dag, eller kveld - ved nærmere ettertanke så bør jeg faktisk først innhente tillatelse til å republisere selve podcasten til Hanushek (men det skal være helt greit å lenke, slik som jeg gjør her), hm, jeg får nok heller lage mine egenproduserte podcaster.
By the way: Etter en kjapp skanning etter hva som vektlegges på BIs studium, på jakt etter IKT-relatert innhold, fant jeg at de "nevner IKT i en sammenheng", på ett av de fire årene - Læring, læringsteorier og IKT i skolen, bra!
Men til min forskrekkelse oppdaget jeg at de oppgir under overskriften Dataverktøy at det: "Benyttes ikke særskilt i dette kurset" (http://www.bi.no/Deltid/Kurs-og-programmer/Skoleledelse/Masterprogram/Lederskap-i-skolen/, lastet ned 5.9.2010). Skrekk og gru, går det an? Jeg er jammen glad for at jeg går på NTNU;-)
lørdag 4. september 2010
Den som leter, skal finne...
Så enkelt det er å ramle over ting du (ikke visste at du) har bruk for, sa Kjell Atle på samlingen vår. Han viste da til all den surfingen, tilfeldigheten eller hyperteksten som bringer oss att og fram, og ut i det store (kaotiske) web-universet.
Nå skal jeg innrømme at det var ikke helt tilfeldig at jeg ramlet over nedenstående prosjektoppgave, jeg googlet "krav til digital skoleleder" for å se om jeg kom over noe interessant, og vips; en aktuell slideshare; Skoleledere gjør det digitalt mulig - skoleledelse i en digital tid (etter først å ha fått frem en slideshare fra Marit Aas - UiO; K4 Skoleledelse, og deretter klikket på en av de mange som slideshares som kom som forslag - takk, kjære smarte Internett)!
Det som gjør at jeg vil dele mitt funn med dere, er tosidig:
1. Den gir meg en mulighet til å teste ut nye digitale måter å publisere tekst på (embedde slideshare) i bloggen min (typisk lørdagskveld-agenda; lek og lær).
2. Den refererer til SkoleMentor (eller ITU-Mentor), og forfatterne er forbauset over at så få skoleledere i Hedmark /Oppland kjente til den (prosjektoppgaven er fullført mai 2010, og antageligvis skrevet fra tidlig vår 2010). De skriver at: "Av de fire skolelederne som har kjennskap til verktøyet er det tre av disse som har brukt kartleggingsverktøyet på sin skole" (http://www.slideshare.net/heiode/skoleledere-gjr-det-digitalt-mulig-skoleledelse-i-en-digital-tid, slide 33).
Jeg føler meg derfor priviligert som nå faktisk kjenner til (har hørt om) SkoleMentor, og det FØR jeg evt. blir en skoleleder (og jeg lover at jeg ALDRI mer skal blande sammen ITU Monitor med ITU Mentor)!
Kan det virkelig være tilfelle at kun 3-4 skoleledere kjente til/hadde testet ut verktøyet, spurte jeg meg selv etter å ha grunnet på dette en stund? I så tilfelle, er det virkelig alarmerende!
Jeg gikk derfor grundigere gjennom teksten og tallmaterialet som presenteres, og fant ut at enten har forfatterne gjort en grov regnefeil, eller så har de oppgitt feil i diagrammet.
De skriver nemlig at de sendte undersøkelsen til 260 skoleledere i de to nevnte fylkene, hvorav 125 svarte. Talldiagrammet tilhørende SkoleMentor (ITU Mentor), viser at 22,4 % har svart at de kjenner til verktøyet - og det tilsvarer faktisk 28 skoleledere (les slide 32 og 33). Jeg velger derfor å tro at her er diagrammet korrekt, og kommentaren i etterkant feil
Nå skulle jeg selvsagt ha kreditert forfatterne av denne teksten (slidesharen), men det faller seg litt vanskelig. Forsiden er nemlig ikke lagt inn, så det nærmeste jeg kommer noen identifikasjon er fra innledningen der forfatterne oppgir at de er en gruppe på tre medlemmer som skriver dette som prosjektoppgave ved årsstudiet organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Hedmark, avd. Rena.
I tillegg har jeg publiserer (slideshare) Heidi D (samt lenke ovenfor til hvor jeg fant slidesharen).
Jeg klikket derfor på hennes nick/profil på slideshare, og fikk vite at hun er allmennlærer og IKT-veileder, lokalisert; Elverum - men i tillegg fikk jeg da se andre slideshares (Hvordan legge til bilde i blogg) som hun hadde publisert. Da var ikke veien lang for å finne ut at hun heter Heidi Ødegaard Dølbakken (hun hadde nemlig tatt en skjermdump da hun var innlogget i Elverumsportalen). Vi legger alle igjen elektroniske små spor etter oss;-)
Nå skal jeg innrømme at det var ikke helt tilfeldig at jeg ramlet over nedenstående prosjektoppgave, jeg googlet "krav til digital skoleleder" for å se om jeg kom over noe interessant, og vips; en aktuell slideshare; Skoleledere gjør det digitalt mulig - skoleledelse i en digital tid (etter først å ha fått frem en slideshare fra Marit Aas - UiO; K4 Skoleledelse, og deretter klikket på en av de mange som slideshares som kom som forslag - takk, kjære smarte Internett)!
Det som gjør at jeg vil dele mitt funn med dere, er tosidig:
1. Den gir meg en mulighet til å teste ut nye digitale måter å publisere tekst på (embedde slideshare) i bloggen min (typisk lørdagskveld-agenda; lek og lær).
2. Den refererer til SkoleMentor (eller ITU-Mentor), og forfatterne er forbauset over at så få skoleledere i Hedmark /Oppland kjente til den (prosjektoppgaven er fullført mai 2010, og antageligvis skrevet fra tidlig vår 2010). De skriver at: "Av de fire skolelederne som har kjennskap til verktøyet er det tre av disse som har brukt kartleggingsverktøyet på sin skole" (http://www.slideshare.net/heiode/skoleledere-gjr-det-digitalt-mulig-skoleledelse-i-en-digital-tid, slide 33).
Jeg føler meg derfor priviligert som nå faktisk kjenner til (har hørt om) SkoleMentor, og det FØR jeg evt. blir en skoleleder (og jeg lover at jeg ALDRI mer skal blande sammen ITU Monitor med ITU Mentor)!
Kan det virkelig være tilfelle at kun 3-4 skoleledere kjente til/hadde testet ut verktøyet, spurte jeg meg selv etter å ha grunnet på dette en stund? I så tilfelle, er det virkelig alarmerende!
Jeg gikk derfor grundigere gjennom teksten og tallmaterialet som presenteres, og fant ut at enten har forfatterne gjort en grov regnefeil, eller så har de oppgitt feil i diagrammet.
De skriver nemlig at de sendte undersøkelsen til 260 skoleledere i de to nevnte fylkene, hvorav 125 svarte. Talldiagrammet tilhørende SkoleMentor (ITU Mentor), viser at 22,4 % har svart at de kjenner til verktøyet - og det tilsvarer faktisk 28 skoleledere (les slide 32 og 33). Jeg velger derfor å tro at her er diagrammet korrekt, og kommentaren i etterkant feil
Nå skulle jeg selvsagt ha kreditert forfatterne av denne teksten (slidesharen), men det faller seg litt vanskelig. Forsiden er nemlig ikke lagt inn, så det nærmeste jeg kommer noen identifikasjon er fra innledningen der forfatterne oppgir at de er en gruppe på tre medlemmer som skriver dette som prosjektoppgave ved årsstudiet organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Hedmark, avd. Rena.
I tillegg har jeg publiserer (slideshare) Heidi D (samt lenke ovenfor til hvor jeg fant slidesharen).
Jeg klikket derfor på hennes nick/profil på slideshare, og fikk vite at hun er allmennlærer og IKT-veileder, lokalisert; Elverum - men i tillegg fikk jeg da se andre slideshares (Hvordan legge til bilde i blogg) som hun hadde publisert. Da var ikke veien lang for å finne ut at hun heter Heidi Ødegaard Dølbakken (hun hadde nemlig tatt en skjermdump da hun var innlogget i Elverumsportalen). Vi legger alle igjen elektroniske små spor etter oss;-)
onsdag 1. september 2010
Sengelektyre for skolelederspirer
Ingen fritidsproblemer de neste månedene:
Studiet Master i skoleledelse nivå 2, er herved din hobby, sa Bente Sellereite - jeg har ingen grunn til å tvile på hennes påstand, basert på erfaringen med nivå 1;-)
Poste innlegg fra mobil
Jeg tester herved hvordan innlegg kan postes direkte fra mobil:-)
Sendt fra min iPhone
Sendt fra min iPhone
Abonner på:
Innlegg (Atom)